Et slag for frivilligheten!
Postet av Ullensaker Issportklubb den 1. Mar 2024
Da er turen kommet til en kvinne som har vært en viktig person for mange av klubbens jenter. Ordet er ditt Ane Turunen-Rise.
Takk for det 😊
Da Jessheim is-og flerbrukshall sto ferdig tilbake i 2014 gikk klubben aktivt ut med informasjon om muligheten for skøyte- og hockeyskole. Da øynet vi muligheten til å sende ungene til noen som kunne lære dem å gå på skøyter.
Med god hjelp fra de frivillige på is ble det tent ett ønske om å bli bedre på skøyter for ei jente på 6 og en guttunge på 3. Sist nevnte ble dog litt sur da han var for ung de første gangene J
Personlig er jeg «bambi» på skøyter så i første omgang var det mannen min som hjalp til litt ekstra på skøyteskolen.
Da vi startet opp var alle jentene i klubben samlet til trening 1 gang i uka og fra alder 5 -14. Sakte men sikkert vokste det frem ett større jentemiljø, og fra 2016 kunne vi stille med ett JU10 lag i seriespill for første gang. Dette medførte ett større behov for mer organisering rundt jentene og for meg ble det naturlig å stille til valg som materialforvalter. Jeg har også en kort periode vært innom dugnad og lagleder.
Siden da har jeg hengt med jentene i tykt og tynt.
Selv ble jeg ikke medlem i klubben før i 2018, da vi kjørte i gang skøyteskole for voksne.
Den primære årsaken til at jeg tok på meg en rolle rundt laget var for å bidra med å legge til rette for at jentemiljøet i klubben skulle vokse. Vi som startet sammen jobbet med dette for øye, og for at jentene våre skulle ha ett miljø sammen med andre jenter som spiller hockey.
For meg, som forelder og kvinne, anser jeg det viktig å vise jentene at de kan få til det de ønsker. Det er også viktig med kontinuitet for barn og unge, og også innad i klubben ift hvem som bekler de forskjellige rollene – dess lenger man sitter i en rolle dess letter vil blir det å håndtere rollen, og dess bedre for klubben.
Vi som er rundt de forskjellige lagene blir også godt kjent og hjelper hverandre ved behov.
I en periode ble det viktig for meg å klare og holde jentene samlet, da de i utgangspunktet ikke var nok spillere til stille i seriespill. Det da å kunne snakke med Sportslig Utvalg samt styret om hvordan vi kunne få inn flere spillere og legge planer for å beholde aldersbestemte lag, ble viktig i situasjonen.
Ønsker du at barn og unge skal ha muligheten til å finne en idrett/aktivitet de trives med for at de ikke skal henge rundt på kjøpesenter eller slenge gatelangs, trengs voksne som bryr seg om dem og som deltar der de er.
Jeg velger å tro at når barna ser at vi som er voksne engasjerer oss så vil de ønske å gjøre det samme selv når de blir eldre – det handler om å være gode forbilder. Det er ikke all aktivitet som trenger å koste noe i kroner og øre, det er fult mulig å gjøre ting på frivillig basis.
Å oppleve gleden til barna når de opplever mestring, samt også delta i deres nedturer gjøre at vi som mennesker vokser.
Selv kunne jeg ikke hjelpe til på isen, men utenfor kunne jeg brukes. Det å få lov til å være tett på og se utviklingen gjennom disse årene har gitt mye latter og glede. Som frivillig rundt ett jentelag (som er de jeg kjenner best) får du brukt hele deg som menneske.
Det er givende når en 14-15 åring tørr å være seg selv rundt en voksen. Det å bli opplevd som en trygg voksen person som barna kan snakke med gir mer positiv energi og kan ikke måle seg med så mye annet.
Når det gjelder skjulte talenter kan jeg nok ikke skryte på meg så mye, men jeg har deltatt flere ganger i «de- 4 –daagse» -marsjen i Nederland, også kjent som Nijmegen. En turmarsj over 4 dager og 4 mil hver dag med 11 kg på ryggen.
Så kan vel trygt si at jeg liker å gå langt og er utholdende, noe som er gode egenskaper rundt barn. Utover det har jeg tilbragt utallige døgn ute i norsk natur og stått transportfast ved Fox Glacier i New Zealand.
Jeg håper mitt bidrag vil kunne medføre at flere ser nytten i å delta inn som frivillige i klubben.