Hei alle sammen!

Klubben har hver måned i store deler av denne sesongen presentert en av klubbens dedikerte frivillige for å sette mer fokus på viktigheten av frivilligheten, og at alle medlemmer i klubben har et ansvar for å bidra. 

Som styreleder ønsker jeg å oppsummere samt bidra med noen tanker.

Først vil jeg få takke alle frivillige i klubben som bidrar til drift av lag og/eller klubb. Uten dere hadde det ikke vært mulig å ha et tilbud til barna våre. En ekstra takk til dere fem som takket ja til å dele deres erfaringer - Håkon, Sissel, Anita, Jørgen og Ane.

I alle artiklene kan vi lese om en grunnleggende vilje og lyst til å legge til rette for at barna skal ha en et treningstilbud, og hvordan barnas glede og engasjement er en drivende faktor i seg selv. 

Håkon finner at å engasjere seg i egne barn er viktig, og derigjennom opplever man mye glede. Og at hvis ditt bidrag kan ha betydning for minst ett barn så er det verdt det. Sissel legger vekt på at klubben ikke drifter seg selv og at alle som har barn i klubben har en plikt til å bidra. Der i gjennom har man også påvirkningskraft og kan være med å forme klubben. Anita finner at det å være en frivillig er et privilegium, hvor man kan bidra til å påvirke barnas utvikling. Jørgen finner drivkraft i barnas mestring og at ved å være en frivillig får man muligheten til å skape et fellesskap samt få nye bekjentskaper. Ane er opptatt av å sikre en trygg fritid for barna gjennom at de bedriver en idrett i stede for dårligere alternativer som å henge på storsenteret, og at vi som voksne er forbilder som barna tar etter.

Jeg finner at det er kommet frem mange gode poenger i denne artikkelserien som er verdt for noen og enhver av oss å ta notis av. La det ikke være noen tvil - styrets beslutning om å gjennomføre denne artikkelserien er selvfølgelig i et håp om at flere vil kjenne sin besøkelsestid. Klubben trenger flere frivillige! Vi har en liten gruppe med foreldre som "alltid" bidrar, og en større gruppe som "aldri" bidrar. Med det antall aktive vi har uavhengig av alder, burde det ikke være nødvendig for noen å ta på seg flere verv. Men det er situasjonen i dag.

Ikke minst sett ift den negative utviklingen som har vært i og rundt hallen med ungdommer (ikke primært våre) som lager bråk, så er det viktig med voksne som bryr seg. Vi hadde senest sist uke uprovosert vold mot en av våre ungdommer, noe som resulterte i at Politiet ble kontaktet. Er det sånn vi ønsker å ha det? Hvis vi har et miljø med voksne som viser at vi bryr oss, tenker jeg at det vil være vanskeligere for ungdommer som ønsker å lage bråk å få muligheten til det. Jessheim har sine utfordringer med ungdomskriminalitet - la vår klubb være den som gjør det vi kan for å sikre barnas ve og vell. Skal vi få det til trenger vi at DU bryr deg!     

Skulle du ønske å bidra til lag eller klubb så ta kontakt med lagleder på ditt lag/kunstløp evnt. med meg på leder@ullis.no.

Mvh

Roy Albin Bylund

Styreleder

Tlf: 99 50 38 19

www.ullis.no

Da er turen kommet til en kvinne som har vært en viktig person for mange av klubbens jenter. Ordet er ditt Ane Turunen-Rise. 

Takk for det 😊

Da Jessheim is-og flerbrukshall sto ferdig tilbake i 2014 gikk klubben aktivt ut med informasjon om muligheten for skøyte- og hockeyskole. Da øynet vi muligheten til å sende ungene til noen som kunne lære dem å gå på skøyter.

Med god hjelp fra de frivillige på is ble det tent ett ønske om å bli bedre på skøyter for ei jente på 6 og en guttunge på 3. Sist nevnte ble dog litt sur da han var for ung de første gangene J

Personlig er jeg «bambi» på skøyter så i første omgang var det mannen min som hjalp til litt ekstra på skøyteskolen.

Da vi startet opp var alle jentene i klubben samlet til trening 1 gang i uka og fra alder 5 -14. Sakte men sikkert vokste det frem ett større jentemiljø, og fra 2016 kunne vi stille med ett JU10 lag i seriespill for første gang. Dette medførte ett større behov for mer organisering rundt jentene og for meg ble det naturlig å stille til valg som materialforvalter. Jeg har også en kort periode vært innom dugnad og lagleder.

Siden da har jeg hengt med jentene i tykt og tynt.

Selv ble jeg ikke medlem i klubben før i 2018, da vi kjørte i gang skøyteskole for voksne.

Den primære årsaken til at jeg tok på meg en rolle rundt laget var for å bidra med å legge til rette for at jentemiljøet i klubben skulle vokse. Vi som startet sammen jobbet med dette for øye, og for at jentene våre skulle ha ett miljø sammen med andre jenter som spiller hockey.

For meg, som forelder og kvinne, anser jeg det viktig å vise jentene at de kan få til det de ønsker. Det er også viktig med kontinuitet for barn og unge, og også innad i klubben ift hvem som bekler de forskjellige rollene – dess lenger man sitter i en rolle dess letter vil blir det å håndtere rollen, og dess bedre for klubben.

Vi som er rundt de forskjellige lagene blir også godt kjent og hjelper hverandre ved behov.

I en periode ble det viktig for meg å klare og holde jentene samlet, da de i utgangspunktet ikke var nok spillere til stille i seriespill. Det da å kunne snakke med Sportslig Utvalg samt styret om hvordan vi kunne få inn flere spillere og legge planer for å beholde aldersbestemte lag, ble viktig i situasjonen.

Ønsker du at barn og unge skal ha muligheten til å finne en idrett/aktivitet de trives med for at de ikke skal henge rundt på kjøpesenter eller slenge gatelangs, trengs voksne som bryr seg om dem og som deltar der de er.

Jeg velger å tro at når barna ser at vi som er voksne engasjerer oss så vil de ønske å gjøre det samme selv når de blir eldre – det handler om å være gode forbilder. Det er ikke all aktivitet som trenger å koste noe i kroner og øre, det er fult mulig å gjøre ting på frivillig basis.

Å oppleve gleden til barna når de opplever mestring, samt også delta i deres nedturer gjøre at vi som mennesker vokser.

Selv kunne jeg ikke hjelpe til på isen, men utenfor kunne jeg brukes. Det å få lov til å være tett på og se utviklingen gjennom disse årene har gitt mye latter og glede. Som frivillig rundt ett jentelag (som er de jeg kjenner best) får du brukt hele deg som menneske.

Det er givende når en 14-15 åring tørr å være seg selv rundt en voksen. Det å bli opplevd som en trygg voksen person som barna kan snakke med gir mer positiv energi og kan ikke måle seg med så mye annet.

Når det gjelder skjulte talenter kan jeg nok ikke skryte på meg så mye, men jeg har deltatt flere ganger i «de- 4 –daagse» -marsjen i Nederland, også kjent som Nijmegen. En turmarsj over 4 dager og 4 mil hver dag med 11 kg på ryggen.

Så kan vel trygt si at jeg liker å gå langt og er utholdende, noe som er gode egenskaper rundt barn. Utover det har jeg tilbragt utallige døgn ute i norsk natur og stått transportfast ved Fox Glacier i New Zealand.

Jeg håper mitt bidrag vil kunne medføre at flere ser nytten i å delta inn som frivillige i klubben.

Da er vi klare med neste person i vår artikkelserie rundt klubbens frivillige. Denne gangen gir vi ordet til en som mange har et forhold til, enten som trener eller som leder av klubbens sportslige utvalg, Jørgen Rålm.

 

Takk for muligheten til å sett fokus på frivilligheten i klubben. 

Først litt kort om min hockeymessige bakgrunn. Jeg begynte min ishockeykarriere i Hasle Løren, og fortsatte etter hvert i Manglerud Star. Hele veien var det posisjonen målvakt som var det jeg likte og brant for. Keeperskøytene ble dessverre lagt på hylla i en alder av 20 år da kneet begynte å krangle. Det gikk så noen år uten skøyter på bena før jeg flyttet til Jessheim hvor jeg på ny fant et hockeymiljø som virkelig har tatt meg godt i mot. 

Etter at jeg flyttet hit, var veien kort til daværende Ullensaker Hockey, og jeg har vært med siden opprettelse av uteisen i IPK, og nåværende klubb sin oppstart. 

I den spede start var jeg involvert som instruktør på Skøyte- og Hockeyskolen som gjennomførtes på uteisen. Jeg var også en tur innom styret den gangen, men hovedfokuset var gleden av å kunne lære bort ishockey til barn. Fulgte så det første barnelaget som klubben hadde i oppstarten. Laget var en mix av årganger med spillere født 01/02/03  

Det å begynne og ta på seg verv i klubben falt seg helt naturlig for min del. Jeg kunne hjelpe til med min erfaring innen ishockeyen og det var en fin mulighet for meg som ny på Jessheim til å skaffe meg et miljø og nye kontakter.  

Det har for meg alltid vært givende å se barn ha det gøy og se dem oppleve mestringsfølelse og utvikling. Dette alene anser jeg er gode grunner til å bidra. Ved å være en del av et miljø, ikke minst gjennom å ta på seg verv, så møter man i tillegg veldig mange hyggelige mennesker, og mange mennesker som ønsker å lære og være med på å skape et fellesskap. Man får også en større påvirkning i utviklingen av klubben samt kunne bidra til å styre hvilken retning man ønsker klubben skal jobbe mot.   

Med utgangspunkt i dette er min klare oppfordring at flere burde se både gleden og nytten i å ta på seg verv i klubben.  

Som leder av Sportslig Utvalg har jeg naturlig nok en ekstra interesse for det sportslige og trenersiden. Som klubb ønsker vi å skape et godt trenermiljø samt ha en trenerfilosofi. Her trenger man flere med erfaringer fra idretten inn for å bidra. Dette skaper dialog og gir bedre muligheter til å dele erfaringer som igjen vil gi et ennå bedre grunnlag for en videre utvikling av den sportslige siden av klubben.  

En "fun fact" om meg er at jeg aldri har satt mine bein i det militæret, selv om jeg faktisk ville 😅 Takket være ishockey har jeg lært det meste jeg kan om lagspill, innsats og hvor mye kroppen faktisk tåler.  

Jeg ønsker alle velkommen til vår klubb, og ber deg se nytten i å bidra inn i klubben!

Neste frivillige ut er en mer ringrev i klubben, en som har kjempet for at Kunstløp skal få fortjent oppmerksomhet i en ellers Hockeytung organisasjon. Personen er et oppkomme av energi og har aldri et kjedelig øyeblikk. 

Ordet er ditt, Anita Utse! 

Jeg ble kjent med klubben da minstemann, den gangen 4,5 år, ville "danse på skøyter". Da ble det skøyteskole og starten på et langt forhold til klubben. Jeg har vært medlem i klubben de siste 11 årene, hvorav 8 år i styret som representant for Kunstløp. 

Jeg valgte å ta på meg verv i klubben for å fremme Kunstløp, og har vært leder for Kunstløp-gruppa frem til 2021. 

Mine erfaringer med å ta på seg verv i klubben er for det meste gode. Innimellom var det dog noe tøft. Jeg registrerte at det som oftest var de samme som stilte opp som frivillige, og savnet at flere ville bidra inn i deres barn sin fritidsaktivitet. 

"Å være en frivillig anser jeg å være et privilegium og en glede"  

Man får muligheten til å følge mange herlige barn og ungdom, se dem vokse i idretten og som mennesker, hvor belønningen er mange positive tilbakemeldinger fra dem.  

Selv har jeg aldri drevet med kunstløp, og følte jeg startet som Bambi på isen i Ullensaker Issportklubb, og måtte lære den harde veien med et år full med blåmerker på hele kroppen. Men for å få til noe må man satse.

 

Frivillighet strekker seg utover Ullensaker Issportklubb for min del, og her er en aldri så liten oversikt over verv jeg har innehatt:

- Har vært leder i veteranrifle-gruppa i Kisen de siste 10 årene.

- Sittet i styret i kisen MSL (skyting )

- Sittet i styret i Eidsvoll forsvarsmuseum

- Sitter i styret for Akershus skyttersamlag.

- Sitter i styret Eidsvoll hagelag.

- Frivillig innen barnegolf på kjos golfbane.

- Har tatt flere kurs i tilrettelegging av idrett for barn med utfordringer.

- Vært frivillig i Norges skytterlandslag

- Lagleder for Vålerenga guttelag for 30 år siden

- Frivillig ansvarlig VIP avdelinga Vålerenga ishockey a-lag (ca 98 )

 

Når jeg ikke er i ishallen, finner du meg mest sannsynlig på en skytebane rundt i Norge, da jeg er en aktiv rifleskytter. Ellers finner du meg hjemme på syrommet hvor jeg bedriver en av mine mange hobbyer, som f.eks produksjon av lærbelter eller modelltog.

Jeg driver også oppdrett av rasen Fransk Bulldogg og Corgie. Jeg er "Svartkrutt skytter", med noen bronsemedaljer fra NM.

 

For øvrig er jeg aktiv same, mamma til 5 og Bestemor til 7!

 

Bidra i dine barns fritidsaktiviteter - det er det DU som vinner mest på!

Da er det en glede for klubben å kunne presentere den neste frivillige, i artikkelserien som vil strekke seg gjennom sesongen. Denne personen leverer ikke noe dårligere enn forrige frivillige presentert, i forhold til mengde tid lagt ned i klubben i ulike roller. Her trenger vi å sette av greit med spalteplass for å få med alle roller.

Som Håkon nevnte i sin artikkel, så er det ikke menge tid eller antall roller man velger å ta på seg i klubben som er avgjørende, men at man bidrar. I så måte kan presentasjonen av denne måneds frivillige ses på som den ultimate frivillige.

Ordet er ditt, Sissel Naalsund!

Takk for det! Jeg føler lista ble lagt høyt med den introen, og kan ikke annet enn å prøve å følge opp 😊 Mitt kjennskap til Ullensaker Issportklubb kan jeg takke Atle Merg for. Min eldste sønn, Liam, gikk i barnehagen og ble gode venner med Atles tvillinger, Jesper og Julian. Som tidligere hockeyspiller mente Atle at det var på tide at gutta fikk skøyter på beina før fotballen tok dem. Det startet med frigåing og skøyteskole på nyåret 2015. Høsten 2015 begynte de å trene sammen med 2009-årgangen som var et år eldre. I 2016 startet vi eget U7 lag for 2010. Da hadde vi 6 spillere og vi foreldre måtte nesten ta en rolle hver for å få i gang laget. Atle ble trener og jeg lagleder. Da var det gjort!

Årsaken til at jeg ønsket å bidra som frivillig var for å sikre at gutta skulle ha et tilbud. Da må vi voksne også involvere oss. Atle ville ikke stille som trener hvis han ikke fikk hjelp til det utenfor isen. Så vi voksne ble fort enig om at dette skulle vi få til, og vi fordelte oppgaver ut ifra hva vi kunne bidra med. Vi var en liten fin gjeng som bare vokste og vokste, og vi hadde det veldig sosialt, og ungene hadde det utrolig gøy på isen. Man blir fort godt kjent med voksne og barn, og det var utrolig gøy å følge dem år etter år og se hvordan de mestret mer og mer etter som tiden gikk.

Når jeg ble utfordret på å si noe om hvilke verv jeg har hatt, måtte jeg sette meg ned å lage ett oppsett. Skal ærlig innrømme at jeg selv ble litt overrasket over mengde roller jeg har tatt på meg, og ønsker ikke å skremme noen med min frivillige innsats, men tenkte det var likeså greit bare å vise oppsettet.

Her er min historielinje i klubben:

• Jeg ble medlem av klubben i sep. 2016
• Lagleder 2010 årgangen fra sep 2016 – aug 2023
• Skøytesliper for 2010 årgangen siden 2018 og 2013 årgangen siden 2019
• Lagleder 2013/2012 årgangen fra 2019 og er fremdeles for 2013 årgangen
• Ansvarlig for club spond, facebook, iskalender og hjemmesider siden 2019
• Arrangør av U8 Bavaria cup 2018
• Arrangør av U9 Norgeshus 3 Bygg Mester cup 2019
• Arrangør av Nissefest 2019
• Arrangør av U11 Norgeshus 3 Bygg Mester cup 2020 (Ble kansellert pga covid)
• Arrangør av U12 Ullensaker Flyers Småbanecup 2022
• Arrangør av U9 Ullensaker Småbanecup 2022
• Arrangør av U11 Ullensaker Flyers Vårcup 2024

I tillegg har jeg sittet i Styret til NIHF Region Innlandet og Romerike siden mai 2022 og har ansvaret for miniputt U8-U11 i regionen.

Ingen klubb driver seg selv. Jeg finner at alle som ønsker å være en del av klubben har en plikt til å hjelpe til. Man bidrar med det man kan. I små klubber som driftes av frivillige kan man ikke forvente at noen andre skal gjøre jobben og at en selv skal gå fri. Årsaken til at vi alle er her er på grunn av barna våre som elsker å være del av et felleskap og som har stor glede i å være på isen sammen med nye og gamle venner. Nettverket til oss voksne vokser også, da vi blir godt kjent med barn, unge og voksne som bruker mye tid i hallen.

«At jeg kan bidra til at mine og andres barn har en trygg plass å være gir meg mye glede» 

Ved å ta på deg et verv gjør du noe samfunnsnyttig. Du blir en del av et felleskap, skaper nye relasjoner og erfaringer. Du gjør noe for andre.

Det er vi medlemmene som er Ullensaker Issportklubb. Er det ikke da greit å være med å forme klubben slik du ønsker at den skal være? Jeg vet mange vegrer seg fordi de ikke kan så mye om hockey eller man er redd det skal ta for mye tid. Du trenger ikke å kunne så mye om hockey – det du trenger å kunne, lærer du underveis. Trenerne på banen skal ta seg av det sportslige - vi skal tilrettelegge! Ja, du må bruke tid som du kanskje kunne ha brukt på noe annet, men det handler om prioriteringer og å bidra med det man kan, når man kan. Jo flere som bidrar desto mindre belastning blir det på hver enkelt. Som frivillig får du gode opplevelser, nye vennskap og man lærer mye underveis.

På lik linje med Håkon har jeg også blitt utfordret til å si noe om meg som kanskje ikke er like kjent. Tenkte da jeg ville ta frem at jeg sitter i valgkomiteen til Norsk Pokerforbund og prøver å få spilt NM i Norge og i Utlandet hvert år. Jeg er også IntOps (Internasjonale operasjoner) veteran og sammen med andre veteraner pusser vi opp et hus på Trandum som skal brukes til veteranhus.

Jeg ønsker alle velkommen til klubben! Husk - klubben blir det vi sammen gjør den til!